Har du noen gang sett en ung mann bli skutt
til himmels / For kordan kunne eg la deg gi
opp / Og det gikk opp for seint at eg faktisk
hadde / Skjært av meg armen min for å
holde din.
Vi var frie som fengselsfugler, når vi fløy
gatelangs / Og under gatelysene sverget vi
at vi skulle forbli / Og du sa alltid eg var for fin
til å ha så dårlig med tid / Men tidevannet tok
deg først og eg får aldri slukket min tørst.
- John Olav Nilsen og Gjengen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar