Noen ganger ville jeg likt å møtt min egen hjerne å sagt "ahhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh".
Skjønner ikke hvorfor den alltid må forvirre meg. Jeg er ensom, men egentlig ikke. Jeg er lei, men egentlig ikke.
Går og legger meg, og vurderer i øyeblikket om jeg gidder å stå opp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar