Supermat????????

Jeg savner den tiden jeg gikk rundt og følte at fruktyoghurt var en helt grei og fornuftig vare å spise. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg bare fikk en yoghurt hver dag, og middag var kjempesunt uansett hva som ble servert. Jeg har nok aldri hatt bedre helse og færre bekymringer overfor kosthold og kropp, enn på den tiden. Men da var jeg jo også ung og helt uten ansvar.

Etter som tiden gikk, ble plutselig ost, fløte, loff og sukker det verste jeg kunne spise. Plutselig var det ikke lenger greit med taco til middag på en tirsdag. Helt uten advarsel, bestemmer jeg meg for at pasta, brød, frukt og karbohydrater skal ut, og at jeg må spise mye fett. Det går over, men det sitter igjen en gruppe med fy-mat, satt sammen av ulike "usunne" elementer fra lavkarbo, lavfettskosthold og alle andre tips man kan snappe opp fra ukeblad og internettartikler. Og ingenting er egentlig gøy å spise.

Og hva topper kaka? Til slutt blir det urettferdig lite tilfredsstillende å spise kokte eller stekte grønnsaker, fordi vitaminene plutselig er ødelagte, borte eller rett og slett ikke gidder være til nytte fordi du har påført dem ubehagelig behandling. Dessuten er uøkologisk mat så lite utnytting av potensial at man bare sitter igjen med bekymrelser og dårlige følelser.

Jeg skjønner ingenting, har rett og slett ikke peiling, vet ikke hva jeg kan stole på, blir mer og mer likegyldig, får til mindre og mindre fordi jeg er likegyldig, og krysser fingrene for at jeg ikke får drittdårlig helse, i tilfelle jeg skulle få lyst til å leve lengre enn til den dagen verdens søteste fyr enten avviser meg og pælmer meg i en grøft, eller går ut av skolen, slik at jeg sitter igjen følelsesløs, tiltaksløs og kjedelig.

Om ikke nok, vet jeg i hvert fall to ting, TRANSFETT ER EN GIFT og LOVE'S A FUCKING WHORE.