Du gjer meg blaut.

Say no more.
(>/b/<)

I want to make you sweat!

Navn: Vulgar

Ser etter: Heit jente.
Hvis du ser sånn ut:

Da er du ABSOLUTT heit nok. (link)
Søker: Sex.

Nå kommer min medblogger til  å bli satt ut, tror jeg. But this is the fudging honest truth.
Stikkord: Ung, kåt, nysgjerrig og for øyeblikket: Svett (etter en treningsøkt. Og nei, ikke en "sånn" treningsøkt. You and your dirty mind)

What do you expect from post break-up sex?

I dag ga jeg noen sugemerke når jeg egentlig skulle ha time. Og jeg føler meg slik:

http://www.flickr.com/photos/mariesol/4017502554/in/photostream/

ps:
ingen, ingen kan få hvem som helst. til tross for at det ser sånn ut.

At jeg bare pratær og pratær!

Jeg skjønner ikke hvorfor, men når jeg er glad klarer  jeg aldri å slutte å prate. Når jeg først har sagt ferdig en ting kommer jeg på en ny en, og sånn fortsetter det i en ond sirkel. Jeg synes synd på kjæresten min, som prøver å være snill og god ved å sitte oppe å høre på alt jeg har å si når han egentlig bare vil barbere og legge seg.

bildæ

I dag på bussen, når jeg så alle skjeggstubbene i ansiktet hans, hadde jeg bare lyst til å legge hånden mykt på kinnet hans og stryke han der. Kjenne skjeggstubbene gni mot håndflaten min. Det er ganske barskt, sånn egentlig. I tillegg ville jeg bare legge hele hodet mitt inntil skulderen hans og lukke øynene mine og tenke på hvor jævlig heldig jeg er.
<- link
Jeg skjønner ikke hvorfor, men idag har det vært en skikkelig glad dag. Det bygde seg opp fra et punkt til et annet, og endte opp med at jeg nå ligger i senga og er så glad og fornøyd. Det eneste jeg har lyst til å gjøre nå er å rulle rundt i senga, hoppe ned og knekke foten. Okeida, det med foten kan vi kanskje droppe.
Faen, jeg kommer SÅ ikke til å sove inatt. 

(link)

Mitt siste hjem

Jeg står på apoteket, helt alene. Føler rumpa mi tyter ut. Jeg er alltid fæl når jeg er på apoteket, for jeg er så likegyldig når jeg er i byen. Der ingen kjekke gutter der likevel. You know: viss ikke han vil ha meg, så skal ingen få meg... Jaja, uansett. Hver gang jeg er på apoteket, har jeg altså joggebukse, og den har hull i baken. I tillegg føler jeg at folk tror jeg skal kjøpe noe innenfor intimpleie, og jeg håper alltid at ingen spør om jeg trenger hjelp.  Men det gjør de. Jeg svarer enten for høyt, eller så lavt at jeg må gjenta meg selv, at jeg bare ser. Blikkene brenner i ryggen, og kanskje ekstra mye i rumpa (om jeg ikke bare er altfor varm der, da, blir alltid litt varm av den buksa. Lurer på hvordan jeg hadde klart meg uten hull der (jeg snakker fortsatt om buksa!!!).

Tilbake til poenget. Jeg skal kjøpe tannkrem, og jeg skal drepe litt tid.  Hvis jeg ikke skal ha tannkrem, så skal jeg hente p-piller. Hver gang jeg kommer med den resepten, ser de så granskende på meg, blikket til apotekdama sier "åhh, du skal begynne på p-piller, så søtt!". Personlig prøver jeg å holde masken. Jeg får posen min, betaler, og damen gliser og legger oppi en lapp med informasjon om lus. Jeg klarer ikke å bestemme meg om jeg skal ha kvittering, og jeg prøver å dra opp utgangsdøren, likevel om det står at jeg skal dytte.  Det verste er at jeg har lyst til å bli farmasøyt.

PS:  Må jeg forklare at apoteket er i byen for at denne setningen skal gi mening?

 Jeg er alltid fæl når jeg er på apoteket, for jeg er så likegyldig når jeg er i byen.

Vær så snill!

Kan du vær så snill og ødelegge psyken min igjen?
Ja du, slemme dame og du gutten og du eldre dame.
Eller forresten, dere har jo allerede satt deres spor.
Ja, de fine små, nesten usynlige arrene på armen min.
De arrene som kom mens tårene trillet nedover kinnene mine og sinnet rispet sin vei gjennom huden.
Men ta det med ro, jeg hjalp til. Jeg hjalp sinnet. Jeg satt med en nål og rispet i huden min. Sånn at det kanskje lettere kom ut. Det gjorde det. Men dagen etter var jeg like deprimert.
Så nå kan du damen, gutten og eldre damen kanskje bare rusle en tur til helvete?
God tur da.

(sånn var hodet mitt da, men jeg har det bra nå da. Til tider.)
(( Foresten, ingen av de tre idiotene er idioter lengre, men likevel gjorde de noe som merket meg for livet)
((( bilde )))

I count all my blessings

(Leses fort, intenst, slik at du ikke får puste (neida). Men du kan puste lettet ut etterpå, likevel)
Det skjer igjen. Jeg legger meg tidlig, får ikke sove, og tenker meg fast. Helt normalt.  Må stå opp og skrive. Skrive meg helt tom. Oftest blir det Facebook-chat, folk må tro jeg tror jeg er interessant, eller at jeg sutrer. Det er ikke det, det er bare et behov for å ordlegge meg, på en god eller dårlig måte.  Forrige gang det skjedde, ble det nynorsk og Word og hemmelighetsstempel. Denne gangen er det bokmål, og denne gangen om deg. Igjen. Jeg skriver alltid om deg (aldri til deg).

I kveld ble jeg enig med meg selv i at dersom man vil kysse noen på kinnet, må det være kinnet til en søt person, en man vil holde rundt en evighet og føre fingrene gjennom håret til. Evigheter er tydeligvis korte, eller så finnes de ikke. For jeg kom på noe du sa, men nå har jeg glemt det igjen, og jeg håper at stemmen din aldri finner veien inn til tankene mitt igjen. Jeg er nemlig lei av å møte hver mandagsmorgen med hovne, fæle gråte-seg-i-søvn-øyne, du vet de øynene som får folk til å spørre om du er trøtt, noe du også er. Fordi det er mandag.

BREV.

Kjære kjæreste.

Jeg håper du forstår hvor mye jeg elsker deg. Og at jeg absolutt ikke vil miste deg.
Jeg håper du forstår at om jeg plutselig blir lukket og ikke sier så mye, er det kun fordi jeg er bekymret og paranoid. Det eneste jeg tenker på da, er hvor redd jeg er for at du plutselig en dag ikke vil være min lengre.
Jeg håper du forstår at du er den fineste på hele jordens overflate i mine øyne, og det at jeg som er en helt normal og merkelig jente skal få noen som deg er litt skremmende. Tenk om du finner noen som er bedre enn meg?

Jeg vil bare si, at dette er grunnen til at jeg har vært litt trist og lite pratsom i det siste. Men jeg håper du tilgir meg og kysser meg på panna, nesa, munnen, nakken, magen. Og kanskje du kan holde meg i hånda, også kan vi spoone litt. Jeg liker å spoone.

(herregud, jeg tenker ikke når jeg skriver, så om noe ikke henger på greip.. Er jeg for opptatt medå  don't give a fuck!)

They've got years of experience

I går kveld måtte jeg sjekke om ryggen min var ok,

av den enkle grunn at du en gang strøk meg på ryggen.

KiLdE lIkSoM

Den var ikke grei i går, kanskje den var det da.

Men det får jeg jo aldri vite, siden du ikke en gang gidder å si ha det. 

Huden er i hvert fall myk!
.

*Insert title here*

link til bildet -> linknil <- tedlib lit knil

Jeg forstår meg ikke på meg selv.

Hvorfor er jeg her?

Hva vil dere ha fra meg?

Jeg har ikke akkurat så mye å gi. Det eneste jeg er, er en liksomselvdigger med litt lav selvtillit, rar sveis og for naiv når det kommer til andre mennesker. Kanskje jeg bare er her for å late som at jeg er stolt av meg selv, fundere i 100 år på hvordan jeg skal få fikset håret mitt og bare gå rundt å tro godt om alle. Inkludert deg.

Men etterhvert tenker jeg at det er så mange andre mennesker som skulle vært fjernet fra jordens overflate. At jeg har en litt større grunn til å være her enn de (Hva den grunnen er, har jeg ennå ikke funnet ut. Men jeg jobber med saken.), og at en eller annen gang kan jeg sitte på et gamlehjem og tenke på alt det jeg gjorde da jeg var ung.... Helt til jeg får alzheimers da.

junk of mind

Takk for oppmerksomhet i anledning min eksistens. Jeg vil ha mye av det, helst mest, 

mens jeg venter på å bli noe.

I stedet for å tilsette en katalysator, kanskje øke temperaturen,

venter jeg på å gidde å gjøre det, og på å være sterk nok.

Men det er i hvert fall ikke forgjeves

Hvordan?

Aner du hvor lenge jeg siklet etter deg?
Troen om å få deg, eksisterte ikke, du var for fin.
Out of my league.
Etter et år viste det seg at du tenkte
akkurat det samme.
At du hadde siklet etter meg, men følt at jeg var
Out of your league.
Men hvordan kan noen som er så fin, falle for noen som meg?

>bilde>

Light is dark

En gang hoppet jeg utfor et stup. Jeg landet på en berghylle og kom fra det med skrekken.

kilde

Men nå er jeg veldig redd for å plutselig tørre å hoppe fra berghyllen,

og dø når jeg lander.

Kjærleik og hjarte

Vanligvis liker jeg ikke nynorsk. Jeg har en bok på skolen på nynorsk, og jeg skjønner absolutt ingenting om jeg skal lese lekse. Jeg må sitte å konsentrere meg skikkelig. Jeg prøver å oversette mens jeg leser, men plutselig kommer ord som "kvervelvind". Jeg rister oppgitt på hode å håper på at folk må skjønne at meg + nynorsk kommer aldri til å funke. Men likevel er de aller fineste ordene jeg vet om ordet "kjærleik" og "hjarte". //

Personally I don't see the point of having two languages in one language, wtf.

http://m0oshi.tumblr.com/post/10291171531

Tanker

Siden jeg var 10 år gammel, har jeg trodd at folk leser tankene mine.  Dersom jeg er i samme rom med en person, må jeg tvinge meg selv til å ikke tenke skitne eller hemmelige tanker om vedkommende. For uansett hvem det er, så kan jeg finne på å se for meg meg selv spørre personen om vi skal pule eller fingre hverandre. Og jeg mener det ikke, jeg vil ikke pule med kontaktlæreren min, helsesøster, vennene mine eller bussjåfører.  Jeg må rett og slett tenke "det var bare kødd" for å forsikre meg om at den andre personen, som jeg tror leser tankene mine, får med seg at tankene ikke representerer min mening eller lyst.

bilde

Jeg er så uhorvelig sliten av å måtte overdøve disse tankene med andre tanker. Når folk jeg vil ha, går på skolebussen, klarer jeg ikke å tenke normalt. Hadde jeg ikke tvunget meg selv til å konsentrere meg fullt om å tenke ord, som oftest "dust", ville det gått i "du er så jævla søt, jeg vil ha deg, jeg vil ha deg, jeg vil ha deg, sett deg ved siden av meg blablablalbeklrhEa".  I stedet blir det "dust dust dust dust dust dust dust dust dust dust".

Sexfantasier er også noe jeg knapt tør, for bare det å "risikere" at de det omhandler får vite det, er drepende.

Jeg er skjønner ikke hvorfor jeg aldri klarer å stole på at ingen leser det jeg tenker.

// I want to masturbate in peace. Just kidding. No I ain't. Actually, I don't know.

Party to the dawn.

Fest ! Gleder meg. Har gledet meg som et lite barn i en godteributikk i over en uke nå!
Ellers så har jeg endelig fått tilbake den magen jeg hadde. lol, mista og erstatta den med en bulemage, men fant igjen den andre da. Etter et par treningsøkter. hmhmhm, I'm so funny. //
Party! I'm so excited. Otherwise, I've finally regained the stomach I had before the vacation, lol! After the summer vacation I had this ... "fat" stomach, but now have the "old" one again, hahah! Oh, my English really suckkkks.

pictures // http://m0oshi.tumblr.com and http://weheartit.com

Rumpa di er lekker

Jeg håper jeg ikke kommer til å blogge for mye om folk jeg kunne tenke meg å sovne oppå,  i pysj, eller i ballkjole. Er du kjent med meg, vet du at jeg egentlig bare prater om det. Om at det alltid er den samme, at jeg planlegger å overnatte under senga hans, ta stikkprøver av madrassen, og at jeg har bevisste tvangstanker om å "føle hans nærvær" og bli glad, hver gang jeg kjører forbi huset hans i den røde bilen min. Han er sikkert ikke hjemme uansett.

Herregud, jeg liker ikke å blogge om å blogge, det er underkastelse. Å blogge er noe man gjør frivillig (med minderst pappan din tvinger deg, såklart. ikke tro jeg ikke tenker på alt). Man trenger ikke unnskylde seg for å være dårlig til å blogge, eller unnskylde seg fordi man skriver som en stukken gris som bruker så mye energi på å hyle, at den ikke kan skrive annet enn en at man kjøpte ny mascara, og orddelingsfeil. Det er som å unnskylde seg til en fremmed person på gaten for at sitt private slankeprosjekt går til helvete.
Jeg liker heller ikke å si eller skrive "herregud". Og så suger jeg til å sette komma på riktig, plass. IMMA EXPLAIN MYSELF AGAIN BITCH

Shittttyyy

picture// http://m0oshi.tumblr.com

Endelig klart å opprette en blogg, med et navn som FAKTISK ikke var opptatt.
Gledestårene får vente, for jeg skal sove.
zzz.
//
Finally got a blog with a name that actually wasn't taken. The tears of joy can wait, I'm going to bed, zzz.