Jeg skjønner ikke hvorfor, men når jeg er glad klarer jeg aldri å slutte å prate. Når jeg først har sagt ferdig en ting kommer jeg på en ny en, og sånn fortsetter det i en ond sirkel. Jeg synes synd på kjæresten min, som prøver å være snill og god ved å sitte oppe å høre på alt jeg har å si når han egentlig bare vil barbere og legge seg.
I dag på bussen, når jeg så alle skjeggstubbene i ansiktet hans, hadde jeg bare lyst til å legge hånden mykt på kinnet hans og stryke han der. Kjenne skjeggstubbene gni mot håndflaten min. Det er ganske barskt, sånn egentlig. I tillegg ville jeg bare legge hele hodet mitt inntil skulderen hans og lukke øynene mine og tenke på hvor jævlig heldig jeg er.
<- link
Jeg skjønner ikke hvorfor, men idag har det vært en skikkelig glad dag. Det bygde seg opp fra et punkt til et annet, og endte opp med at jeg nå ligger i senga og er så glad og fornøyd. Det eneste jeg har lyst til å gjøre nå er å rulle rundt i senga, hoppe ned og knekke foten. Okeida, det med foten kan vi kanskje droppe.
Faen, jeg kommer SÅ ikke til å sove inatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar