Walt Disney

Skulle ønske jeg kunne være en disney prinsesse. De lever hele tiden lykkelige i alle sine dager. Uansett hva de gjennomgår, så ender det hele tiden i "lykkelige alle sine dager". Jeg har absolutt ikke de normale kvalitetene til en disney prinsesse. Jeg er ikke fantastisk pen, jeg har ikke en perfekt personlighet, jeg ser ikke fabulous til en hver tid på døgnet. Så hadde jeg reist på festen til Askepott hadde nok jeg vært den alle hadde gitt rare blikk. Men jeg liker å skille meg litt ut, og har alltid gjort det. "Lykkelige alle sine dager" høres egentlig betryggende ut. (Så lenge jeg får leve livet mellom "nå" og "lykkelig blablabla".)

Tror ikke teksten min ga noe mening, da jeg sette hjernen min på pause mens jeg skrev.

Konklusjon: Jeg vil leve lykkelig alle mine dager selv om alle planene mine går rett i dass (som vanlig).

BILÆR OG BÅTÆR

ok!

håpløshet når man vil være fri

Sa til meg selv at jeg får lov til å slacke og spise kvikklønsj helt til dataen blir tom for strøm. slo den på og fant ut at den er helt fulladet. Nå burde jeg begynne planleggingen av begravelsen til fysikkarakteren min. Kirsebærtre, furu, eik eller bare trefiber? Jeg har ikke råd til blomsterkrans.

nuclerbomb

Because maybe, you're gonna be the one that saves me. And after all, you're mywonderwall  
Når den tiden kommer. Når den tiden kommer og du må gjøre det du må gjøre, da sitter jeg på utsiden av porten og venter. Uansett hvor langt det er mellom oss, når vi må gjøre det vi må gjøre for å få en fin fremtid vet du at jeg er her for deg uansett. Og jeg kommer til å vente naken i senga når du minst forventer det.
To the english readers that we don't have: I love my finen, he will see me naked in his bed.

fant akkurat ut at jeg er hysterisk

Når du føler deg usynlig, anstrenger deg for å bli sett, men blir sendt tilbake, skal du stoppe helt opp og skrike ut hva du trenger? Du blir irritert, som vanlig, og holder kjeft, for det eneste svaret du noen gang kommer til å få, er at de ikke har tvunget deg til noe som helst.

Jeg har heller ikke tvunget meg selv til å gjøre noe i det siste, noe jeg heller ikke har tenkt å til.

Tro, håp og kjærlighet

Tro på deg selv og det du kan. Og når du har trodd nok på deg selv, så vet du at du klarer hva du vil.

Håp at alt skal gå bra, og når det er på sitt verste ha fortsatt håp. For alt går bra til slutt, med mindre du velger noe annet.

Kjærlighet er nødvendig for alle. Derfor vil jeg aldri miste deg. Så når du om noen måneder blir revet fra meg så må du vite at jeg står å venter på utsiden.


[bilde]

JEG VIL IKKE

De har meg nå.
*
du skulle ha latt meg sove, da hadde jeg vært et bedre sted nå.

can't sing it

Ord blir borte før jeg rekker å skrive de. Hvor skal jeg gjøre av dem?
hvor gjør jeg av liket ditt? Skal jeg grave det ned, eller bare vente på at du våkner igjen, mens stanken av ditt råtnende kjøtt kaster meg ut av meg selv?

As I lay sleeping

Are you OK now? Are you in a beautiful place, safe from danger?
I’m all grown up now, but am still writing letters to someone who doesn’t answer
I would have asked you what you thought about when you were young
Whether you fought against the same things that I do now
So many things you don’t know, unanswered letters

And these streets are covered with all of your old footsteps
I follow them as well as I can
But I don’t remember where you walked
And I don’t have time for heartbreak, you have to take it away from me
Because I have two hearts beating in me now
There is so much I would like to tell you
So many things you don’t know, unanswered letters 
 

Siri Nilsen - Brev (på engelsk)

#187

Tråkk på meg

Elsker når vennene dine får deg til å føle som dritt og en ussel venn.

I'm homesick

på fremtiden.
Men hvordan kan man føle lengsel for noe som ikke eksisterer? Eller noe som har eksistert, men nå ikke er noe annet enn et minne i hodet. Det som eksisterer er det som er nå, nå, nå, nå og nå. Den tiden da jeg skreiv tittelen på dette innlegget er borte, det er kun et minne.

Konklusjon
Fortiden: Kun minner i ditt eget hode. Alt er i hodet ditt. Ikke mer.
Nåtiden: Gjør alt du kan for å oppleve noe, alt skjer NÅ. Eller nå. Eller nå.
Fremtiden: Et mystisk land som du kun kan prate om, men ikke aner noe om. Akkurat som.. Liv i verdensrommet.

Tørst

Har du noen gang sett en ung mann bli skutt
til himmels / For kordan kunne eg la deg gi
opp / Og det gikk opp for seint at eg faktisk
hadde / Skjært av meg armen min for å
holde din.

Vi var frie som fengselsfugler, når vi fløy
gatelangs / Og under gatelysene sverget vi
at vi skulle forbli / Og du sa alltid eg var for fin
til å ha så dårlig med tid / Men tidevannet tok
deg først og eg får aldri slukket min tørst.

- John Olav Nilsen og Gjengen.

fjas

you are my sunshine, my only sunshine

What will the time bring us?

7år: Noe trist skjedde, men i ung alder forstår man lite.
11år: Merket for livet.
12år: Stor forandring.
13år: Fortiden bringer fram fremtiden.
14år: Meg selv i fokus.
15år: Skapelsen.
16år: Forandring fryder.
17år: 1 år forskjell, 10 års erfaring.
18år: Hva har du å bringe?

Aftenbønn

Jeg våkner opp hver morgen, går til vinduet og ser på gata mi’
Tørker søvnen ut av øynene og stirrer trøtt på dem som går forbi
Så tenker jeg på alt som dagen kunne vært brukt til
Her kommer kvelden, jeg har fått det som jeg vil

Neonskiltet skinner som en grønn måne på himmelen
Og jeg ser på det hver kveld det er nesten som allting var en drøm

Før ble jeg svimmel av å kjøre karusell på tivoli
Nå blir jeg svimmel av å tenke på alt som er forbi
Og enda mer er det som skal bli historie
Men dagen i dag er i dag og dette er min tid

Neonskiltet skinner som en grønn måne på himmelen
Og jeg ser på det hver kveld, det er nesten som allting var en løgn

En løgn, en løgn, en løgn, en løgn, en løgn, en løgn


Så tenker jeg på alt som dagen kunne vært brukt til
Her kommer kvelden, jeg har fått det som jeg vil

Neonskiltet skinner som en grønn måne på himmelen
Og jeg tenker på deg hver gang, det er nesten som om det var en drøm
Som å be aftenbønn

Som om det var en drøm


Tekst: May Irene Aasen, Petter Pogo, Kyrre Fritzner
bilde

Doodle

 

fisken

en liten skapning som vever drømmer, det er vel meg selv, drar meg gjennom natten. jeg vil helst bli igjen i søvne, men uansett hvor trøtt av tilværelsen jeg er, har jeg en tendens til å våkne hver morgen, til håpløshet og usikkerhet. nattestid er den beste tiden å leve, få ting faller ifra hverandre. uansett hvor dum og impulsiv jeg er, kan jeg ikke gjøre noe galt, jeg slipper å prøve å reparere meg som jeg stadig mislykkes i. Slipper å slite, slipper å tenke selv, er bare tilskuer. Jeg har lenge siklet over en drøm jeg aldri trenger å våkne fra, en tid der det ikke kommer flere nye dager. Jeg er lei av muligheter, for jeg bruker dem ikke, jeg ønsker å trekke meg tilbake, men det er ikke mulig. det jeg har interesse av å oppleve, er ikke lenger realistisk, takket være evnen min til å rive ned alt jeg nærmer meg. Kan jeg ikke slippe litt? morgendagen interesserer meg ikke. ingenting gjør (kanskje du).

Svarthvitt

Can you see what I see?
I wish.

Assburger

Jeg skal aldri mer se meg selv bakfra i speilet. Hvis noen vet hvordan man sletter minne, eller gjør noen forsøk på det er jeg gjerne frivillig til å prøve.

hvorfor

du prater for lite

avstanden er så altfor stor, men bare i virkeligheten. bare i virkeligheten.

//


Jeg liker alle melodiøse kjærlighetsviser i moll.

GODKVELD I STOGA

< - - bilde -- >

Skyt meg

That awkward moment;
Når du skal øve på prøve, men aner ikke hva i stoffet som er viktig, så du må øve på absolutt alt.
Hva som burde klistre seg til hjernen: Minst 60% av stoffet!
Hva som faktisk klistrer seg til hjernen: 40%.
Fuck fuck fuck fuck fuck. Vil ha banan.

PERSONER

Emma; Glad for at jeg har deg, du og Finen blir sikkert de eneste vennene jeg har når jeg sitter i en gyngestol og strikker sjerf, fordi det er det eneste jeg kan å strikke. Men samtidig har jeg vanskelig for å uttrykke meg helt for deg, for jeg er redd for å overvelde deg med mine egne problemer når du sikkert har nok med dine egne. Kanskje derfor jeg har det helt syke temperamentet mitt.

Mulle; Grunnen til at det er som det er for deg (tror jeg) er fordi du fokuserer mer på facebook enn på skolen, og tror ikke nok på deg selv. TA DEG SAMMEN, jeg har sagt hundre ganger at du klarer om du vil, men du er pessimist og sier aldri takk. Jeg vil ikke være frustrert over deg, jeg vil klappe deg på skuldra og si "GRATULERER MED DEN FØRSTE 5'eren DIN", for jeg vet du klarer.

Finen; Jeg tror ikke du aner hvor redd jeg er for å miste deg. Alle problemene jeg hele tiden har men så lett kan slippe unna, alle munndiare-kickene mine som slår inn når du minst venter det, at jeg irriterer meg over så mye, at jeg kverulerer. Men jeg føler du er den eneste jeg kan støtte meg på når alt er galt og rævva, og at du er den eneste som ufrivillig bryr deg når jeg har det vondt innvendig. Mens du holder inne dine egne problemer som jeg aldri får vite om, men som du klarer å løse selv. Flinkingen min. I wish I could do that too.

Jeg kommer forresten aldri til å klare og tegne deg.

Alto; Kom tilbake snart. Jeg savner deg.

Vulgar: Vet ikke om du er lykkelig eller misfornøyd, du er så sykt på og av. Jeg er lei av deg, men samtidig så utrolig stolt. Men du må virkelig slutte å legge planer. "Hvorfor?" , fordi de går aldri som du vil. And you know it. Legg de puslebitene du har, så lar de resten komme som det kommer. Glad i deg, og håper du får fiksa hjernen din så du slipper å tenke så mye. 

lær lær lær lær lær lær lær

for guds skyld, lær av dine feil

minner er bare minner (ikke relatert til bildet, nei) for faen. aldri mer enn et minne. aldri mer, aldri mer! minner er en tom kakeboks, sigar uten fyr, fyllesyke, angrepille, feilsendt brev som du derfor ikke kan åpne, sanger du ikke får til på guitar hero lenger. jeg er sint på meg selv som ikke forstår, som tror på meg selv, og som føler. og på den jævla kniven som ikke er skarp nok til å skjære gjennom hud lenger.

stå igjen alene og spis sjokoladekake

Er du klar? Nei. Hvorfor ikke? Har ikke gjort det jeg skulle. Det skremmer meg. Hvorfor skremmer det deg? Fordi det er enda et skritt inn i ulykkelige omstendigheter. Jeg burde ikke gå lenger inn, nå.
Hva skal du gjøre nå, da? Vente og se.

Hvem er denne karen?

Herregud som jeg elsker å klø meg selv på magen mens jeg ligger som et slakt i senga og hører på musikk.
Siste dagen i ferien og jeg kommer til å spille sims til klokka 3 i natt. FML.
Ser fram til skolen, for da skal jeg leke stalker og smugtitte på Finen hvert eneste friminutt. Med mindre jeg er for opptatt med å være awesome, i dunno.

Criminal Minds

All hail the goddess of information!
Etter å ha sett 2 episoder av criminal minds har jeg bestemt meg for dette;
Jeg skal bli JÆVLIG menneskesmart (eller hva jeg nå enn skal kalle det)
Bare ved å analysere handlinger til personer kan jeg forstå dem SUPER EASY.
Hvis jeg skulle hatt en superkraft ville jeg hatt denne. It's fancypancy.

Make a joke and I will sigh and you will laugh and I will cry

Partyhat

Noen personer skulle vært slått rett ned, my god.
SKÅL!

noe er borte

Solen trenger seg inn gjennom alle vinduer, til og med gardinene. Jeg stopper opp og lar hodet vri om solskinnet til noe negativt, det er ikke ment for meg, jeg skal bare være inne i dag og forfalle. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er så bestemt på at jeg absolutt ikke skal ut, men uansett bestemmer jeg meg for å hente posten. Uten å bry meg om å ta på meg sko, låser jeg opp ytterdøren og trasker ut. Isen som dekker veien, etser på den tykke huden på de ellers nakne føttene(det er i hvert fall slik det kjennes ut.) Det er forjævlig langt til postkassestativet, og jeg føler meg intenst teit der jeg går og fryser av meg beina uten å mene noe med det. Selv om luften er oppløftende frisk, gjør jeg ikke annet enn å angre på at jeg gikk ut av det tunge huset. Jeg har overhodet ingen interesse av det som måtte befinne seg i postkassen, heller.
også i dag skaller jeg i postkassestativet i det jeg fisker ut bunken med aviser, jeg håper at ingen ser meg. Med den ledige hånden plassert på det irriterende vonde hodet, og posten under armen, tripper jeg inn igjen. Luften er skuffende tyngende og jeg vurderer nesten å gå ut igjen. Så tenker jeg litt på forrige gang jeg hadde sex og går på loftet for å sjekke Facebook.