Men hvordan kan man føle lengsel for noe som ikke eksisterer? Eller noe som har eksistert, men nå ikke er noe annet enn et minne i hodet. Det som eksisterer er det som er nå, nå, nå, nå og nå. Den tiden da jeg skreiv tittelen på dette innlegget er borte, det er kun et minne.
Konklusjon
Fortiden: Kun minner i ditt eget hode. Alt er i hodet ditt. Ikke mer.
Nåtiden: Gjør alt du kan for å oppleve noe, alt skjer NÅ. Eller nå. Eller nå.
Fremtiden: Et mystisk land som du kun kan prate om, men ikke aner noe om. Akkurat som.. Liv i verdensrommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar