Glasses and stuff

Han; Do you believe in love at first sight?
Henne; Yes.
Han; Naive.

[que pizza]

harrytur

Det største minnet fra barndommen smaker fanta sitron. Fanta sitron minner meg om jawa-saft. Star Wars minner meg om deg. "Hei, eg har ikkje kontroll." "hei, hyggeleg. det har eg."

kom tilbake taper

S: Kjefter på deg fordi du ikke ler av vitsene mine, tvinger deg til å være venn med meg, later som ingenting.

N: Klikker fordi du ikke svarer meg, feiltolker deg når du gjør det. Skal tvinge deg til å like meg, om jeg så må bruke vold, som den blinde, triste, alkoholiserte familiefaren som ikke ser at tilliten, kjærligheten og varmen er skadet. Men jeg vil ha deg, jeg vil se på deg, jeg vil snakke med deg om alt, trøste deg, bake kake til deg, styrke deg, se opp til deg, se ned på deg, le av deg, le med deg, fikse meg.

kan du dempe stemmen din litt, så skal jeg senke min

Tenk på all den måkinga av snø, hvert jævla år. fy faen
Tenk på all såinga av frø hver jævla vår, fy faen.
tenk på oss to uten lappen, det blir langt å gå.

(tekst: Joachim Nielsen, bilde: dis place)

Stor i Japan

Får løse opp de uløste knutene når jeg kan, imens får jeg bare gjøre.. Ting?
Forresten, må bare nevne at i dag var jeg så glad at jeg ville rulle rundt som en annen tulling og synge og kaste med rundt og klemme alle! Jeg er SÅ glad i deg. Ja, du.

apati

du gjør meg svak og du knuser meg

i skyggen av seg selv hører man ikke på fornuft

Jeg har ikke et problem, jeg er bare litt gal. og så lyver jeg mye. altfor mye. Bare slik ut av det blå, i situasjoner der det ikke er noe som helst i veien for å fortelle sannheten. Jeg er vel enormt skuffa over å være den jeg er, men det hjelper ikke å late som jeg er noe annet. Det kjennes litt ut som å skape et nytt menneske, et som står rett ved siden av meg, så nært at vi hører hverandre svelge spyttet vårt. Hver gang noen spør om noe, peker jeg bare på den personen, og etter hvert vokser hun seg så stor at jeg blir gjemt i skyggen. Det er greit å gjemme seg, men det blir vanskeligere og vanskeligere å kommunisere via det falske meg, en følge av at alle forholder seg til det de kan se. En dag ser jeg henne, selvbedraget, og en annen dag er jeg helt sikker på at hun ikke finnes. Noen ganger er jeg usikker på hvor jeg står. Hvem av dem er det egentlig jeg er? Av og til er jeg illusjonen som da blir blendet av idealet jeg vanligvis tror jeg er, jeg ruster ved siden av meg selv i min glanstid, fortiden. tviler egentlig på at jeg er noen lenger, bare 100 variasjoner av en klisjé. hva i helvete skal det bety

Hvem er du?

• Optimistisk
• Smilende/glad
• Litt usikker kanskje?
• Ambisiøs
• Barnslig
• Sta
• Kreativ
• Følsom
• Distre
• Omsorgsfull tror jeg?
• Nysgjerrig
• Kverulant
• Tenker

En av sju millarder mennesker.

Dra meg opp.

Det er utrolig hvor mye et par oppmuntrende ord kan gjøre.
Fra å føle seg fortapt og glemt, til å bli fisket opp fra søla og høre at man har et talent.
Talent. Talent. Talent. Talent.

licence to drive

blir ikke helt tilfredsstilt, uansett hvor mange tyggegummier jeg tar.

Glasset er tomt

Våkner og føler meg superlykkelig, og hadde jeg turt skulle jeg gitt alle i hele verden en klem. Men så blir all gleden sugd ut, og når jeg legger meg er jeg som en tom eske; Helt firkanta på utsiden, tom inni.
Vet ikke hva som mangler, men vet at det er NOE. Må. Finne. Det. Ut.

[Forresten; Ikke firkanta som i bokstavelig talt firkanta, men som i firkantakjedeligdødtambers]
[Forresten2; Skrev bæsj med "e r s" der ja]
[BTW3; To alle the english readers that doesn't excist;            . ]

Fremtiden smuldrer opp

Hele livet har jeg visst hva jeg ville bli.
Da jeg var liten skulle jeg bli en som pleiet dyr (som jeg selv sa), og det ville jeg bli helt til jeg gikk i ca. 9.klasse. Da ville jeg bli frisør eller tegneserieskaper. Etter bare 1 år endret jeg mening igjen og ville bli radiograf eller psykolog. Og endret mening IGJEN og ville bli bioingeniør. Og så ville jeg bli journalist. Det jeg sier er at jeg har alltid hatt et yrke klart foran meg. Men nå føler jeg meg fortapt, fordi jeg vet at de yrkene jeg aller mest har lyst til å bli, kanskje er uoppnåelige. Følelsen, som jeg ikke klarer å beskrive helt hva er, er så irriterende og vond.
Hadde det vært opp til meg skulle jeg peptalket til meg selv for et år siden og bedt meg selv om å skjerpe meg, men det er jo for sent. Ahh
<--
Men selv om karrieren min kanskje ikke ligger på plass enda, der jeg helst vil at den skal ligge, så har jeg jo mye å glede meg til uansett. For jeg har jo en familie som er glad i meg, venner som bryr seg, kjæreste som elsker meg og en framtid som ikke ser så alt for dyster ut! Tenke positivt, positivt, positivt. For jeg får til alt jeg vil. Alle får til alt de vil (tror vi vertfall).

the show must go on

Jeg har ødelagt alt.
Ingen har noen gang brydd seg like mye som deg, ingen har pakket meg inn i en dyne før.
Ingen har noen gang skadet deg like mye som det jeg har gjort
noen gang

this is not happening this is not happening this is not happening this is not happening this is not happening this is not happening this is not happening this is not happening

bilde

there's a meat market down the streat

Jeg har akkurat innsett noe: det er lov å føle det man vil, det er lov å reagere slik man gjør, det er lov å være den man er. Kanskje det bare er for å beskytte meg selv litt, jeg tror jo egentlig ikke på å respektere meg selv. "Helt grei" får du faen meg være selv

AngreAngreAngreAngreAngre

3 shots med tequila (salt og lime var jo så klart en del av dette.)
4 Smirnoff ice
En lite flaske med Kalinka 21% (+juice+sprite)
= Kline med kompis + husker ikke mer.

Jeg anger SÅÅÅÅÅ på at jeg klina med kompisen min at jeg tror jeg heller ville kutta av meg alle tærne enn å gjøre det igjen. Så, vondt, i, hjerte.

Værste å høre fra kjæresten; Skuffet og såret pga deg.
FML.

I can't get no satisfaction

Eg må tisse.

Håret mitt har blitt langt. Akkurat nå tror jeg at jeg skal klare meg,
til tross for at jeg blir dratt lenger og lenger inn i dette hullet av sterke følelser som brenner slik passe behagelig, der det passer dem. Jeg hater de kveldene der jeg i mitt eget hode ikke er pakket inn av deg. Du får ikke lov til å hate meg, jeg vil bare spoone. Bare en gang. Og så fortelle deg alt. Jeg har faktisk noe usnakket med deg, innse det! Du kan bare drite i å si "hei" i gangen om du ikke mener noe med det.

En uke for sen! Måtte du aldri komme, I want babies! :D
http://www.flickr.com/photos/lunchinabox/847479335/sizes/z/in/photostream/

lengsel

Jeg er redd for et tomrom som ingen kan fylle, et tomrom som spiser følelsene mine, slik at ingen varme slipper til. Jeg er redd for å ikke føle noen glede over å bli holdt rundt, kjærtegnet og kysset. Hva om jeg får han, men plutselig ikke vil ha han lenger. Isåfall kjære følelser, hva vil dere? dere har lurt meg før, så mange ganger, og jeg skjønner ikke helt vitsen, for vi er begge en del av meg, vi burde samarbeide, vi vil vel leve?

Glad i deg!

Du er så enkel, men samtidig så komplisert at du skal vite at jeg ikke ser ned på deg. Jeg mener ikke enkel som i uforstående og distré, men som i tilsynelatende oppmuntrende og glad. Naturligvis er det ikke en dans på roser å være deg heller, det er ikke det jeg sier. Det er litt viktig for meg at du ikke misforstår dette.
Du er den eneste jeg har som trøster i stedet for å bare be meg gjøre noe med det, det er det jeg trenger. Omsorg, og at du bare er der, for alle andre har en tendens til å skape en distanse for å beskytte seg selv. Du gjør ikke det, du er mottagelig for all dritten jeg får ned på et chatvindu i løpet av en dag.
Du varmer i stedet for å vise en kald skulder, og når du lurer på noe, så spør du, likevel om det er dypt og vanskelig å snakke om. Heller ikke har du problem med å ta opp noe som er vanskelig når vi ikke gjemmer oss bak hver vår dataskjerm.
Det beste er at du får meg til å føle meg spesiell, som om jeg har noe å ta vare på, at jeg ikke er ødelagt. Så har du aldri tatt kjæresten min.

p.s. Jeg prøver ikke å legge an på deg, og jeg er fortsatt bare heterofil, enn så lenge. Usikker på om jeg noen gang har hatt slike følelser for en jente, jeg tviler egentlig. Til den det måtte provosere, så er jeg ikke en homofob, bortsett fra at markedet hadde vært litt mer begrenset med tanke på å finne en partner, så hadde jeg ikke hatt noe i mot å være homo. (Men det blir sikkert det samme, det er jo ingen som vil ha meg uansett.)

Hva som helst.

Du: Hva ville du blitt om du kunne blitt hva som helst?
Meg: Vellykka. Du da?
Du: Stripper!
Meg: Nice! Vellykkastripper?
Du: Om jeg kunne blitt hva som helst ville jeg blitt... Lykkelig!

Anker = håp. [lenkje]

That awkward moment

redigert

I am a passenger
get into the car, we'll be the passengers

Bilder: 1, 2, 3, 4, 5

Et forkle foran øynene

Når du er trist, og forteller meg om det. Jeg vil så gjerne hjelpe deg. Dra fram en tryllestav og sveive den over hodet ditt et par ganger og "boff", alt er bra igjen. Hadde det bare vært så lett. For jeg føler at uansett hva jeg sier, hjelper det ingenting. Det er som å gå i sirkel, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger!

Skulle ønske jeg hadde svarene til alle dine problemer. Skulle ønske jeg var en magisk psykolog som kunne få deg glad og tilbake til deg selv. For jeg vet du er der inne, bak alle de triste tankene. Du må bare ta deg sammen, og komme i gang med det du må. JEPP.

just droppin' by to tell you I'm pissed 24/7

Siste dag av juleferien 2010 er jeg fra meg, jeg husker ikke helt hva som skjer,bare at jeg forteller deg at jeg trenger en klem neste dag, noe du forteller meg at jeg skal få. Dagen etter, våkner jeg med det styggeste, mest opphovne, fjeset jeg noen gang har hatt. en time senere, går jeg rett inn i klasserommet uten å si noe til noen, og legger meg straks ned på pulten bakerst i klasserommet og gråter. Ingen legger merke til meg, og jeg fikk aldri den klemmen. Jeg trenger den enda, nå når jeg har ødelagt meg selv.