fredag 10. februar 2012

lengsel

Jeg er redd for et tomrom som ingen kan fylle, et tomrom som spiser følelsene mine, slik at ingen varme slipper til. Jeg er redd for å ikke føle noen glede over å bli holdt rundt, kjærtegnet og kysset. Hva om jeg får han, men plutselig ikke vil ha han lenger. Isåfall kjære følelser, hva vil dere? dere har lurt meg før, så mange ganger, og jeg skjønner ikke helt vitsen, for vi er begge en del av meg, vi burde samarbeide, vi vil vel leve?

1 kommentar:

  1. så fint. men fælt. forvirringen.

    les "i morgen var jeg alltid en løve" arnhild lauveng

    SvarSlett