lørdag 31. desember 2011

SUMMARY

2011
Dette året startet utrolig bra. Champagnen smakte dritt, men festen var uforglemmelig. Bare måneder etter reiser jeg for første gang alene ut i verden, sammen med 2 av mine bestevenner. Etter 5 dager i utlandet kunne jeg ikke tenkt meg annet enn å ligge alene i et kott å mimre over livet mitt. Måneden etter møter jeg han som jeg trodde ikke eksisterte, min sjelefrende, min bestevenn med stor b. Ved å fremstille starten av året som en gledelig reise tror dere sikkert at året mitt sluttet jævlig. Men i all den gleden jeg opplevde i starten av 2011 skjulte det seg en smerte jeg aldri kommer til å glemme. Frustrasjonen, forvirringen, sinnet, sorgen. Alt kom som bomber på en gang. Så smilene jeg ga, energien jeg viste, var den egentlig ekte? For etter 6 mnd i et forhold jeg trodde var perfekt, viste det seg at følelsene ikke eksisterte lengre. What to do what to do what to do what to do. Psyken min var på -1000 et øyeblikk. Men når det var slutt, følte jeg en lettelse. Endelig var jeg fri fra den psykiske smerten som hadde plaget meg i 3 mnd.
Så bare kort etter finner jeg ut at.. Når man leter lenge nok, finner man den biten som mangler. Den manglende pusle biten min, som igrunn var rett framfor meg hele tiden (med stor b). Og føler meg plutselig hel. Etter litt om og men og her og der, er plutselig livet delvis på rett kjør igjen. Skolen starter, og karakterene er greie nok. Hjernen forteller meg at jeg er dum en gang i blant, og det svir, men jeg kommer meg over det. Og tiden går fort når man er glad og lykkelig. Og plutselig kommer alle dagene på en gang; Jul, bursdag, nyttår. 

Forventninger til 2012?
- Oppleve alt
- Erfare alt
- Vite alt
(- Ikke dø under verdens undergang.)

det skjer, veitu

2011,  satans år.
Aldri før har jeg sittet opp-ned på stolen for å slutte å tenke, kjempet mot min aller beste venn, på liv og død. Ikke før dette året har jeg våget å klippe av håret mitt selv, sittet ute til føttene ble blå eller latt blodet renne i stedet for tårer.  Jeg har aldri før følt et så sterkt hat overfor meg selv, dyttet familien min så langt bort, prøvd å klore opp pulsåren i halsen. Flyktet vekk fra hverdagen, spist så mye, spist så lite. Kysset noen, mista jomfrudommen, drukket meg sanseløs, vært uendelig glad for å være i live, ledd, tolerert så mange mennesker, vokst litt opp.


Jeg håper det neste året blir bedre, det må det bli. Jeg kan ikke la noe så uforståelig komme over meg igjen, eller kan jeg? Ødelegger jeg med vilje, eller er jeg gal? Kan jeg egentlig påvirke livet mitt i så stor grad at det blir bra, eller er jeg død innerst inne.?  Jeg vet ikke. Det er nok min feil, jeg har nok vært barnslig, veldig barnslig. Nå vet jeg bedre, jeg er sterk.  og neste år skal jeg lære meg å danse, om ikke før. hvorfor sitter jeg egentlig her og hører på ABBA, og hvorfor er nettet så treigt? Mener jeg egentlig det jeg akkurat skrev, har alt dette skjedd?!

onsdag 28. desember 2011

neineineinei

dette skjer når man skriver når man er full. okei, så jeg hadde dritlyst, men så stakk jeg. hvorfor, neste dag er jeg glad, for jeg er hjemme, og jeg har ikke knulla randomfyr, for jeg vil ikke ha barn enda! han var søt, åfyfaen, og så broren til ivar, åhh, men jeg tror de bare var desp, only girl on the nach if you know what I mean, og nå legger jeg ut om sexlivet mitt til alle på facebookchat, men de er vennene mine, uansett, jeg må stoppe nå, kommer til å angre så jævlig, men de må få vite det, jeg ville ikkje ha meg med han! men jeg ville ha meg med han i dag, eller, men! åhh

KOM MEG HJEM
OG HAR RØPT ALLE HEMMELIGHETENE MINE <3

burde skrive noe mer spenstig når jeg er ihumøret
erotisk novelle!

!!! kanskje vi bare skal sikte til livet mitt, nei, vil være anonym.

Full på coca cola.

Dette er et innlegg som siterer min hjerne i det jeg gikk opp den speilblanke bakken etter å ha blitt kastet på dør:
"Hjerne: Han har slått opp han...
Meg: Hva faen, nei?
Hjerne: Johoi, kjenn på denne følelsen du!
Meg: Kjenner ingenting jeg.
Hjerne: Bare vent litt, snart føler du svik og hjerteknivstikking!!
Meg: VITSEN MED DET DA? Tullehjernen.
Hjerne: Det er sant da.. Han slo opp med deg.. Metaforisk.
Meg: Nei, er jo ikke tosk da.
Hjerne: Du er tosk.
Meg: Nei, jeg er best... Nesten.
Hjerne: Sjølgodejævel.
Meg: Litt."
Så der gikk jeg på glattisen i en oppoverbakke, med tårer som presset seg på. Jeg er flink til å multitaske, men å holde tårene tilbake mens man bestemt prøver å finne mindre glatte steder på noe som kan sammenlignes med en glatt såpeklump er veldig vanskelig.  (ER IKKE SLUTT MELLOM MEG OG FINEN, men hjernen min ville ha meg til å tro det, mafaga.)

fredag 23. desember 2011

do I know it's not for me

"alle de mindre pene jentene, med personligheten"




alle de mindre pene jentene, med personligheten


de mindre pene jentene, med personligheten


mindre pen


mindre pen


alle de mindre pene jentene, med personligheten


personligheten er ikke nok? kan ikke komme meg noen plass med den,
er ikke bra nok. kan ikke bli bra nok?  kommer aldri til å bli?!

torsdag 22. desember 2011

La boff

"Alle de fine jentene med utseende, men ikke personligheten.
Alle de mindre pene jentene, med personligheten.
Men så kom du. "
- Sitat Finen.

torsdag 15. desember 2011

Observer meg!

Jeg tror jeg ikke lever i meg selv lengre, men i stedet står på utsiden og somler. For plutselig vet folk mer om mine egne handlinger enn jeg selv gjør. Har jeg noen valg? Kanskje. Men jeg tror folk burde starte å informere meg om hva jeg selv gjør, så jeg ikke blir forvirret et halvt år etter. Eller så kan jeg bare fortsette å somle, mens alle andre observerer, og la det bli en endeløs sirkel.
crstl-e:

untitled by cross record on Flickr.

pust, eksister, funger

Veit ikke om du skjønner det,  men jeg er så ufattelig redd for meg selv.
Med jevne mellomrom skjønner jeg ikke at jeg har en framtid,
bare en fortid. Og jeg vil ikke at nåtiden skal være en del av fortiden i framtiden. 
redselen for livet er større enn den for døden, med andre ord. Men jeg vet det er feil.

onsdag 14. desember 2011

THE BIRD AND THE WORM

If I'm your boy, let's take a short cut we remember
And we'll enjoy, picking apples in late September
Like we've done for years
Then we'll take a long walk through the corn field
And I'll kiss you between the ears

If you're my girl, swirl me around your room with feeling
And as we twirl, the glow in the dark stars on your ceiling
Will shine for us, as love sweeps over the room
'Cause we tend to make each other blush, you make me blush



You're the bird and I'm the worm and it's plain to see
That we were meant to be

tirsdag 13. desember 2011

here's cookie monster

Solong, it's been a very good year


Kjære venn,  la oss kalle deg Ø, jeg savner å le til jeg får vondt i magen.
Hva har skjedd? Hvorfor får du meg ikke til å le, hvorfor får ikke jeg deg til å le?
Du og hun blonde er de siste jeg vil miste!  I'll cheer up,

atleast try.  woho. juba juba

mandag 12. desember 2011

Sosialt selvmord

I dag la jeg igjen mobilen.
Det føles ut som at livet mitt har blitt revet vekk fra meg.
Selv om den eneste jeg tekster med er finen min da.
Men det blir trist å legge seg uten å få lest nattameldingene.
FML? Litt vertfall.
(Kjelde: kjelda ville ikkje vise seg for meg, eg sugar i nynorsk.)

torsdag 8. desember 2011

garth's new girl

r:
hva er galt med meg? det er kroppen, er det ikke? det er kroppen?
hva mangler jeg? det er kroppen,
jeg er bra, jeg mangler bare kroppen.
jeg kunne hatt deg,  jeg kunne hatt deg, jeg kunne hatt deg.
du kunne vært min.
Hvorfor kan du ikke starte en samtale?
Bare si noe,
jeg tror jeg kanskje kommer til å kaste krystallen i gulvet. hardt.


n:
Hva har du sagt?
Angrer du?
Hvorfor må du finne deg noen andre nå,
akkurat nå.
Ikke hat meg,
jeg savner deg




Barndomsminner, myke, søte, til å hvile på,
ungdomsminner,
vanskeligheter for å puste, tårer, 

en sløv kniv, 
ørten små og store, ferske kutt som sammen utgjør eiffeltårnet.
en indre ro


kilde

Nach-sjokket.

Vi var ca 10 stk i en liten stue samlet og klemt opp i 2 sofaer og 2 lenestoler. Plutselig roper verten ut i rommet, hendelsen som skjedde med deg med-blogger og virginstealer. Hjertet mitt stoppet opp, og siden jeg var veldig beruset måtte jeg tenke over hele situasjonen 4.5 ganger før det gikk opp for meg hva som akkurat ble ropt. Hele setningen jeg fikk med meg gikk som et ekko gjennom rommet, og det stakk i hjertet mitt. What to do what to do what to do. Jeg har ingen anelse om du vet at det som skjedde, ikke er hemmelig lengre, og at virgintaker har mest sannsynlig pratet med andre folk om denne hendelsen.
unprinted:

(via: shebringstrouble)
Kilde: gidderikke.

fredag 2. desember 2011

Du er heldig liksom

"Du er heldig som har arvet kroppen til moren din"
"Ehh... takk.. antar jeg.. Hva som liksom er bra med den?"
"Du har så høy forbrenning, skulle ønske jeg hadde det! Da skulle jeg rullet rundt på bakken!" (wtf)
"Haha :p "
ALTSÅ, GREIT NOK MED HØY FORBRENNING ALTSÅ, MEN JEG FORETREKKER Å HA LITT PUPPER OG RUMPE OG HOFTER. takk.