Supermat????????

Jeg savner den tiden jeg gikk rundt og følte at fruktyoghurt var en helt grei og fornuftig vare å spise. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg bare fikk en yoghurt hver dag, og middag var kjempesunt uansett hva som ble servert. Jeg har nok aldri hatt bedre helse og færre bekymringer overfor kosthold og kropp, enn på den tiden. Men da var jeg jo også ung og helt uten ansvar.

Etter som tiden gikk, ble plutselig ost, fløte, loff og sukker det verste jeg kunne spise. Plutselig var det ikke lenger greit med taco til middag på en tirsdag. Helt uten advarsel, bestemmer jeg meg for at pasta, brød, frukt og karbohydrater skal ut, og at jeg må spise mye fett. Det går over, men det sitter igjen en gruppe med fy-mat, satt sammen av ulike "usunne" elementer fra lavkarbo, lavfettskosthold og alle andre tips man kan snappe opp fra ukeblad og internettartikler. Og ingenting er egentlig gøy å spise.

Og hva topper kaka? Til slutt blir det urettferdig lite tilfredsstillende å spise kokte eller stekte grønnsaker, fordi vitaminene plutselig er ødelagte, borte eller rett og slett ikke gidder være til nytte fordi du har påført dem ubehagelig behandling. Dessuten er uøkologisk mat så lite utnytting av potensial at man bare sitter igjen med bekymrelser og dårlige følelser.

Jeg skjønner ingenting, har rett og slett ikke peiling, vet ikke hva jeg kan stole på, blir mer og mer likegyldig, får til mindre og mindre fordi jeg er likegyldig, og krysser fingrene for at jeg ikke får drittdårlig helse, i tilfelle jeg skulle få lyst til å leve lengre enn til den dagen verdens søteste fyr enten avviser meg og pælmer meg i en grøft, eller går ut av skolen, slik at jeg sitter igjen følelsesløs, tiltaksløs og kjedelig.

Om ikke nok, vet jeg i hvert fall to ting, TRANSFETT ER EN GIFT og LOVE'S A FUCKING WHORE.

Hallo hallo?

Hjernen = Gresk for   "i hode"

Noen ganger lurer jeg på om visse folk har hjerne.

Som for eksempel når folk i en alder av tenåring skaffer seg barn,

kun for å herme etter sin venninne og kun for oppmerksomhet.

Håper vedkommende havner i en mindre alvorlig bilulykke ,

etter at barnet er fratatt henne  og er i et bedre hjem.

( http://27.media.tumblr.com/tumblr_lvfeytqMR01qmxwf0o1_500.jpg )

PUL MEG I ØRET

Verste man kan få i julegave: Sokker. Seriøst.. KREATIVITET, NOEN?

Nå skal jeg ta svalestup ned i sengen min etter å ha jobbet med designet lenge nok.

PS. Er kjempe glad for å ha en venn som deg, tror jeg aldri har rapet så høyt med noen før.

PSS: Elsker deg finen min.

PSSS: Håper du bloggfrende og du finen sitter vedsiden av meg på gamlehjemmet.

PSSSS: Du også blondie1 og blondie2.¨

PSSSSS: >bildekilde<

ver så snill

S:
Når du savner han, viser hvor glad du er i han, han som jeg aldri fikk, lås meg inne og barrikader døren.
R:
Når du holder rundt noen, selv om det bare er på tull, og når du ser på meg mens du danser med noen, bare for å sjekke hvordan jeg reagerer, blant metanol i drinken min.

Ø:
Når dere koser, kysser, holder rundt hverandre, slik noen aldri vil holde rundt meg, ser hverandre dypt inn i øynene eller spooner når jeg er tilstede, dytt meg utenfor et stup, og skyt meg når jeg lander.
Æ:
Når du later som du bryr deg og går før jeg rekker å svare, dra en tett pose over hodet mitt.
,:
Når du sender melding med kjæresten din i stedet for å høre på det jeg sier, heng meg.



http://www.flickr.com/photos/g000nz0/317360348/sizes/z/in/photostream/

what fucked you up

Vær sterk nå. Det kan gå, det kan gå fint. Det skal gå. En helg, en uke, en måned, og så et år. Resten av ditt unge liv.

Det gjør ingenting om du ikke har det bra, så lenge det blir bedre, så lenge du blir bedre. Du trenger ikke spise normalt igjen, aldri. Du trenger ikke være normal. Stå for deg selv, vær åpen, le av at du er et helvete.
Du trenger ikke klare deg, så lenge du er pen, så lenge du har kontroll, så lenge du kan legge deg helt utslitt og tenke at du fortjener å sove. Alle andre trenger ikke å fortjene, men det gjør du. Det er for sent å håpe nå, for du kan aldri fikse dette på en annen måte. 

Til slutt, når du ser ut som deg selv, føler deg som deg selv, viser andre hvem du egentlig er, da kan du være lykkelig. Men ikke en gang da kan du slutte, du skal aldri løsne grepet igjen, du har aldri, aldri vært så nær å hoppe ned i hullet før, og alt er din feil. Alt. Alle dømmer deg, tenker på hvor svak du er, på hvor mye du tror du er og som du ikke er.  Våkn opp, dette går ikke, det er ikke deg. Vis dem hvem du er, hva du kan.  

Den lille stemmen

Den lille stemmen som hele tiden snur mine lykkerus om til helvete.

"H*n liker deg sikkert ikke, synes sikkert det du sier er dumt" sier den.
"Neida, det kan jo ikke være så dumt at h*n ikke vil prate med meg?" svarer jeg.
"Jo, alt du sier er så teit."
Jeg blir stille.

"Du er ikke smart, hvorfor er du ikke smart?" sier den.
"Er jo litt smart da, jeg forstår jo matte og lærer jo ganske fort.." svarer jeg.
"Tror du ja.. Du er egentlig ikke så smart som du tror. Hvorfor har du da de fagene du har?"
Jeg blir stille.

"Så stygg du er, skjønner ikke at finen gidder å være sammen med deg" sier den.
"Jeg er jo ikke så stygg da, tydeligvis fin nok for han.." svarer jeg.
"Finnes mange der ute som er mye penere enn deg som han kan forelske seg i."
Jeg blir stille.

"Alle drømmene dine er uoppnåelige, tosk" sier den.
"Jeg klarer det om jeg vil nok da." svarer jeg.
"Vil du det da? Virker ikke sånn."
Jeg blir stille.

Og i stillheten, gråter jeg. Men ingen vet hvorfor, ingen vet i det hele tatt.
Og når folk lurer på hvordan jeg har det, svarer jeg bra, for det er jo sant det! (til tider)
Jeg hater denne bølgen av følelser som hele tiden skal forstyrre. Dumme stemmen.

KLISS KLASS KLÆSSSS

Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk ikke tenker. For det er så sinnssykt irriterende for alle andre.

(eller, jeg irriterer meg vertfall over det..)

Jeg tror en av mine nærmeste mangler deler av hjernen, for noen ganger tenker jeg noe som dette:

"SERIØST?! GJØR NOE DA!"

Men ingenting skjer, for personen kan jo ikke lese det jeg tenker. Så i stede tenker jeg på finen min.

Finen min, som jeg aldri i hele verden vil miste kontakt med. Ikke bare er du kjæresten min, men også min aller beste venn. Har aldri møtt noen som er mer lik meg selv! Og du hører på det jeg forteller, og jeg hører på deg. Håper du forstår at jeg aldri har hatt så sterke følelser for noen før, og det at jeg har vært like forelsket i deg i nå 7 mnd får meg til å forstå at du er den første som kommer til å knuse hjertet mitt om det noen gang blir slutt. (Men det skal det jo så klart ikke, for da kidnapper jeg deg og binder deg fast i senga mi.)

Men seriøst, du som ikke tenker, må skjønne det, at du kan å tenke om du vil. Du må bare innse det.

KJELDER:

(glemte det første bildet)
http://jumpflytouchthesky.tumblr.com/

oppdal

I dag, i første time, luktet det mann av deg. <3

:)
det er skummelt å være gammel nok til å forelske seg i folk med lappen uten at det blir ekkelt.

Mintpastiller

Skulle ønske vi kunne spoone hver kveld.
Smarte finen min.

Savner deg, hver dag! Helt til vi er sammen. Og akkurat i det jeg forlater armene dine, savner jeg deg igjen.

FORESTEN, i sta spiste jeg så mange sånne mintpastiller, at det ble vondt å puste.

aint gettin' my ass out of this fat daydream

Nå er sikkert alle vennene mine på kino, eller så ligger de i skje. Kanskje sjangler de gjennom sentrum med høy promille.
 Jeg sitter hjemme og stapper i meg alt for mange druer og tenker på hvor fint det hadde vært å hatt deg i sofaen min. Tenk på alt det morsomme vi kunne gjort sammen! Vi kunne lukeparkert, tulleringt, sovnet under senga, stupt kråke, smugkjørt enda litt mer bil eller lest fysikk.
 Så kunne du gitt meg den klemmen jeg trenger så sårt, den klemmen der du holder rundt meg så bestemt at jeg ikke kan bruke hendene mine til å skade meg selv. Til slutt kan jeg gråte litt på skulderen din, si at det går bra, bare du aldri blir borte, le litt, kile deg, helt til du utnytter at du er tusen ganger sterkere enn meg og kiler meg igjen til jeg ikke kan puste. Så kan vi snakke litt om mine og dine fetisjer og sovne under en dyne som egentlig er for liten for to personer.  
 Uansett, det minste du kan gjøre er å si "hei" på facebook........

http://neur0ticism.tumblr.com/post/12199252370

A letter sent to the right adress

Bestevenn, medblogger, skolekamerat, treningsbuddy og framtidige medmenneske på et gamlehjem:
du får aldri bli borte. Dersom jeg betyr like mye for deg som du betyr for meg, burde du løfte armene dine opp mot himmelen og rope "hvorfor?!", slik som på film. Jeg ble nesten borte en gang. Du er redningen.
Du, kjæresten din og hun andre. Du fortjener det du tviler på at du fortjener, du får gjort det du vil gjøre, og du kan det du brenner for!

du betyr mer enn å oppgi kilder, noe jeg har litt tvangstanker om.