Solen trenger seg inn gjennom alle vinduer, til og med gardinene. Jeg stopper opp og lar hodet vri om solskinnet til noe negativt, det er ikke ment for meg, jeg skal bare være inne i dag og forfalle. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er så bestemt på at jeg absolutt ikke skal ut, men uansett bestemmer jeg meg for å hente posten. Uten å bry meg om å ta på meg sko, låser jeg opp ytterdøren og trasker ut. Isen som dekker veien, etser på den tykke huden på de ellers nakne føttene(det er i hvert fall slik det kjennes ut.) Det er forjævlig langt til postkassestativet, og jeg føler meg intenst teit der jeg går og fryser av meg beina uten å mene noe med det. Selv om luften er oppløftende frisk, gjør jeg ikke annet enn å angre på at jeg gikk ut av det tunge huset. Jeg har overhodet ingen interesse av det som måtte befinne seg i postkassen, heller.
også i dag skaller jeg i postkassestativet i det jeg fisker ut bunken med aviser, jeg håper at ingen ser meg. Med den ledige hånden plassert på det irriterende vonde hodet, og posten under armen, tripper jeg inn igjen. Luften er skuffende tyngende og jeg vurderer nesten å gå ut igjen. Så tenker jeg litt på forrige gang jeg hadde sex og går på loftet for å sjekke Facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar