Ja du, slemme dame og du gutten og du eldre dame.
Eller forresten, dere har jo allerede satt deres spor.
Ja, de fine små, nesten usynlige arrene på armen min.
De arrene som kom mens tårene trillet nedover kinnene mine og sinnet rispet sin vei gjennom huden.
Men ta det med ro, jeg hjalp til. Jeg hjalp sinnet. Jeg satt med en nål og rispet i huden min. Sånn at det kanskje lettere kom ut. Det gjorde det. Men dagen etter var jeg like deprimert.
Så nå kan du damen, gutten og eldre damen kanskje bare rusle en tur til helvete?
God tur da.
(sånn var hodet mitt da, men jeg har det bra nå da. Til tider.)
(( Foresten, ingen av de tre idiotene er idioter lengre, men likevel gjorde de noe som merket meg for livet)
((( bilde )))
Oioi, dette høres ikke bra ut. søt blogg du har!
SvarSlettsv: hahah, så chill! cola fristet her også..