ikke finn meg når jeg gjemmer meg

Er det virkelig dette som er meningen, jeg er så sliten allerede. Trøttheten samler seg like bak øynene og prøver å presse dem ut. Men her sitter jeg altså og hører på musikken din, savner deg og forestiller meg at dette går en vei, forestiller meg at jeg er kjempeglad, uknuselig. Kanskje jeg er det. Redningsmann, er jeg egentlig bra nok for deg?! Du er så intelligent, så morsom, så godt etablert, du har jo en kjempeklar og lys framtid i møte. All den kontrollen jeg mangler, den har du. Og så kysser du så bra. Det er så vanskelig, det sliter meg ut, jeg tør ikke kjenne deg mer. Hvordan kan en som du godta noe middelmådig? Nær-døden-opplevelse i dag. Lever jeg nå? Gikk det bra? Hva om det ikke gikk bra? Er jeg trygg igjen nå? Jævla elg.