ikke forlat meg nå

For når man først har fått igjen interessen for livet, da ønsker man vel nesten å bli dyttet tilbake, der man sitter igjen uten noen som helst rutine og arbeidsmoral, med mange hull i alle de fagene man skal ha eksamen i. Begravet i lyse drømmer, ønsker om å leve og utdanne seg. Jeg innser alt jeg har kastet bort, alt jeg hadde, det har sakte blitt tært ned til noe som knapt er synlig. Jeg trenger å være flink, nå, trenger karakterer, intelligens, alt mulig som gjør meg til mer enn det jeg er. Det er så mange som ikke overlever, blir drept, syke. Tenk om jeg blir syk nå, nå som jeg vil fungere fysisk, nå som jeg vil leve. Jeg føler meg ikke trygg, tenk om jeg dør. Hva om jeg dør når jeg ikke vil det, ung og lykkelig