My life - bildespesial!

Jeg hadde ikke sett for meg at jeg bare skulle skrive om det som bekymrer meg. Eller at jeg bare skulle skrive om kjærlighetssorg og klin. Men jeg har innsett at jeg bare er inspirert når livet utvikler seg i feil retning, til og med det bekymrer meg. Jeg skal prøve å flette inn grønnsaker i dette innlegget, også, slik at alt ikke blir trist.

I dag leste vi fra dagboken til en person som hadde aids, og når jeg sitter og kunne ønske at det heller var jeg som skulle dø, da går det opp for meg AT DET FAEN MEG IKKE SKAL VÆRE SÅNN. Som regel vil jeg bare spise og sove resten av livet, aldri se lys, ikke behøve å vise meg. Og jeg skal faen meg ikke ha noen halvhjerta forsøk på å "flette inn grønnsaker". Makan. Det går an å være teit. Slik, der fikk jeg lurt meg unna å gjøre dette avsnittet fullstendig.

Sannsynligvis vil noen la seg provosere av det jeg skriver, jeg lar meg provosere av at jeg ikke klarer å lure inn en eneste tomat eller blomkålbukett, over at uansett hvor hardt jeg prøver akkurat nå, blir det middelmådig, ok minus, som å se en fyr naken for første gang, eller som å sende et brev til feil adresse og aldri få svar. Men, det er i hvert fall ikke like etsende som å danse med tidenes fyr samtidig som du bare trakker på føttene hans og poengterer hvor mye du hater å danse, før han sier "ok" og bare går. That's things I do. And that's my boy. Fyyy, jeg er så ekkel.