Du liker ikke meg, og jeg liker ikke deg. Eller kanskje du liker meg, men jeg gjør i hvert fall alt for å støte deg fra meg. Hvorfor skjønner du ikke at jeg ikke vil at du skal fungere normalt. Jeg at du skal lide, heller du enn meg. Jeg vil ha brekte bein, blindtarmbetennelse, hjernerystelse, lungebetennelse, matintoleranser og åpne sår, noe annet å føle på enn ensomheten, selvforakten og evig kjærlighetssorg. Jeg klandrer deg for min ulykke. Du har aldri gitt meg det jeg vil ha. Hvorfor kan du ikke bare se ut slik jeg vil at du skal se ut? Du hindrer meg i å være meg selv. Og hvordan kan et annet menneske se noe annet enn deg? Du er utsiden og dessuten min rake kontrast som gjemmer den personen jeg burde være.
Det er derfor jeg slår deg, riper deg opp, gir deg alt annet enn det du trenger, og prøver å sovne med vinduet på vidt gap. Jeg er så lei av deg. Vi kan ikke samarbeide. Hvorfor tåler du alt jeg gjør mot deg.
bildekilder: 1, 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar